Orientering i vinterfjellet

Filefjell: Lang vintertur

Bilde 1: Dag 2 på tur, i solen ved Suleskardstjerni. 
Foto: Iris Harterink

I uke 10 dro klassen til Filefjell. Fra mandag til torsdag gikk vi fra Breistølen til Tyinkrysset. Klassen var delt inn i mindre grupper på 3-4 stk. I disse gruppene skulle samarbeide i orienteringen, matlagingen og i leiren. Overordnede mål for turen var å ivareta sikkerheten og å ha det bra under tøffe forhold. Spesifikke mål for turen var å bli trygg på orientering med bruk av kart og kompass, og å trene på våkent veivalg i forhold til ferdsel på vintersnø. De første to dagene var orienteringen på vinterfjellet relativt enkelt. Hele ruten fra Breistølen til Tyinkrysset var markert, og fint vær og god sikt var det lett å følge med på kartet hvor vi var. På torsdag og fredag, fikk vi "whiteout", med andre ord: absolutt null sikt. Tidligere hadde vi klart å orientere oss selv på kartet ved å se på landskapet, men dette var ikke lengre mulig. Vi måtte dermed gå på kompassmarsj, for å komme oss fra hvor vi hadde slått leiren og videre til neste. I dette innlegget vil jeg forklare hvordan man går på kompassmarsj i gruppe. 

Bilde 2: Dag 3 på tur, i whiteout ved Sulevatnet.
Foto: Iris Harterink

Når sikten er så dårlig at det ikke er mulig å følge kompasskurs ved faste holdepunkt, brukes kompassmarsj. Klassen delt inn i to, slik at begge gruppene hadde en lærer hver. Vi organiserte oss slik at alle gikk på rekke og rad. De mindre gruppene innad i klassen holdt seg samlet og samarbeidet sammen når de skulle gå fremst på linjen. 

De fremste på rekken samarbeider om orienteringen og har ansvaret for alle bak på rekken. De fremste må stille inn kompasset likt, slik at alle går på samme kompasskurs. Når retning og kompasskurs er satt, kan den som skal gå helt foran i rekken få vist hvilken retning han/hun skal gå i. Personen fremst i rekken går uten kompass. Det er person nummer to-fire foran som korrigerer kursen til førstemann. Svinger man ut av kurs ropes det "høyre eller venstre". Dette repeteres til kursen er retten opp. Med dårlig vær og sikt er det viktig å holde et visst tempo under forflytning (Horgen, 2010).

 

Å gå på kompassmarsj i dårlig sikt er veldig krevende i lengden. 

Man vil som regel få store avvik, og man bør dermed prøve å 

fordele 

Bilde 3: Dag 3 på tur, ved Vesleåtjernet. 
Tidlig i camp, grunnet dårlig vær og sikt.
Foto: Iris Harterink

opp strekningene man skal gå og bruke holdepunkt og fanglinjer underveis (Horgen, 2010). Slik vil man ha kontroll over hvor man er på kartet. Dersom det ikke er noen holdepunkt eller fanglinjer, kan man ta tiden for å vite hvor langt man har forflyttet seg langs kompasskursen. Med det menes det at man kan regne ut hvor langt man har gått ved å finne ut hvor lang tid man bruker per kilometer (Horgen, 2010). De første to dagene beregner jeg at gruppene gikk ca 15-20 minutter per kilometer på ski i greit føre og god sikt. De to siste dagene beregner jeg at gruppene brukte ca 20-30 minutter per kilometer på ski i whiteout og orienteringspauser. Ifølge Horgen (2010) er faktorer som påvirker tiden blant annet gruppens fysikk, gruppens oppakning, terrenget og føret. 

I dårlig sikt, vil det ofte lønne seg å sette opp camp og være værfast til stormen gir seg. Vi hadde heldigvis to kortere etapper de siste dagene med whiteout. Vi gikk i noen timer disse dagene på kompassmarsj, som var en veldig god og lærerik øvelse. Denne øvelsen kan vi  få nytte av seinere på  vinterfjellet, og vi ble mer bevist på hvor krevende 

vinterorientering kan være og hvor forberedt man må være på skiftende vær. 

Litteratur

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget